Direktesending for kunde
Det har vært en artig uke, hvor flesteparten av dagene har gått til 12-15 timers jobbing. En kunde kom spontant med en plan om å ha direktesendinger fra Bergen, og ønsket meg på bilderegi og rigg. Jeg kunne ikke annet enn å si ja. Det er alt for lite flerkameraproduksjoner her i Bergen, det må jeg si. Konferansen vi produserte, var et slags pilotprosjekt, hvor man kun skulle benytte utstyr som allerede var i lokalene.
Både undertegnede og kunden sitt utsendte mannskap var relativt skeptiske, og det skal ikke utelukkes at prosjektet fikk et kallenavn lignende «suicide mission». Likevel gikk det overraskende bra. Bildene ble i hvert fall helt greie. Hvis du har lest tidligere innlegg på denne bloggen, så har du kanskje fått med deg at kameraene som står i studio til en av de andre kundene mine, er av typen Panasonic AG-DVX100. I tillegg har vi en beskjeden lydseksjon bestående av en 12-kanals Yamaha plastic fantastic-mikser og et par gamle Fostex-monitorer. Videomonitorene er alle gamle og kun 4:3, og oppsettet er relativt jalla, med en MX70 som hjerne bak det hele. Det i seg selv er jo gale nok.
Nok en gang må jeg understreke hvor fornøyd jeg er med axxent sitt intercomsystem. Fungerer like ypperlig hver gang jeg bruker det. Denne gangen strakk vi kabler en del titalls meter fra kommunikasjonsenheten og ned i salen, hvor vi brukte en y-splitt og splittet ut til det ene kameraet på stativ, og til det håndholdte/dollykameraet. Beltpacken til stativkameraet var seriekoblet videre til neste kamera og til PA-teknikeren. Litt uheldig å bruke samme intercomkanal til all kommunikasjon, men slik går det når man ikke har nok XLR. Det funket egentlig helt greit.
Det er et skummelt bygg vi jobbet i. Inne i studio er det en dør, når man åpner den ser man rett i en betongvegg, og en liten ståldør inn til et slags kott. Her er det flere treluker man kan åpne og se rett ned på scenen. Jeg skal ikke si at jeg, med en mild høydeskrekk, ikke var redd for at de gamle treplankene skulle gi etter da jeg gikk ut på de… Vi satte BNC- og XLR-tromler oppe der i hjørnene og sendte kamera og lyd/intercomsignaler ned slik.
Til PA-lyd ble det besluttet å leie inn en Yamaha LS9 digital mikser med Stagebox. Dette var kanskje en av de bedre avgjørelsene som ble tatt, da mikseren som vanligvis er nede i salen, er mer eller mindre ustabil. PA-teknikeren rutet et separat stereosignal opp til plastikkmikseren i kontrollrommet, og derifra distribuerte vi lyd ut til opptak, streaming og monitoring til regi. Idéelt sett hadde vi hatt splitt og brukt egen TV-tekniker, men man tar hva man har. Lyden ble helt ok på tale, men på musikken ble den kompakt og lite dynamisk.
Lyssituasjonen er jo så som så. Kina-lyskasterne som er fast installasjon i trussene, sprer lyset dårlig, og var plassert mer eller mindre absurd i forhold til vårt bruk, så vi heiste hele trussen noen meter ned, og en av kundens utsendinger justerte lampene så det så greit ut. I tillegg ble det hengt opp et par fresneller bak i hvert hjørne i salen, i tillegg til profilkastere. Lys er spennende. Jeg har ikke så mye peiling på det enda, men det blir artig å lære mer etter hvert!
Streamingen var kanskje en av de mest geniale tingene jeg så under denne produksjonen. Veldig enkelt: FireWire kabel fra innleid DSR-20P tapedeck og inn i en Macbook Pro. Streambox sin software-streamer og en 50 Mbit internettlinje gjorde resten av arbeidet.
Produksjonen gikk stort sett bra, uten noen spesielle brølere fra teknisk side. Flinke fotografer og kjekke folk å jobbe med! (: Bilder kommer.
